Del 11: Gråt som språk

Å gråte er lindrende. Følelsen i kroppen er annerledes før og etter noen tårer. Fordi jeg har merket hvor sunt det er for meg å åpne slusene, kan jeg nå gråte stort sett hver gang jeg er ordentlig trist. Sånn har det ikke alltid vært – jeg er blitt litt mindre forknytt.

Ulike typer gråt

Gråt er ikke én ting. Gråt kan kommunisere med omgivelsene! Dette er opplagt for babyer. Voksne, derimot, må lære det. Her er noe jeg har lært.

Lydløs gråt fungerer dårlig for meg. Ulike gråtelyder lindrer på ulike måter: Lange toner (som barn ofte tyr til) føles bra for å lette på trykket. Hiksting er godt i en sorgprosess. Mer desperat gråt er glimrende når alt har gått feil i livet, og det ikke er noen vei videre. Gråten hjelper deg gjennom!

Om noen ikke hører på deg, sier gråtens tone også noe til deg selv. Hvis man ikke er helt på bunnen, er det verdt å se seg i speilet med et nysgjerrig, blikk midt i gråten. Hva ser du?

Gråtens ansikt

Den største oppdagelsen, er ikke knyttet til lyden, men til ansiktet. Gråt kan uttrykkes langt kraftigere og friere når du lar følelsen forme ansiktsuttrykket! Her finnes det uendelig med nyanser. Igjen: Babyer vet dette. Hva skjer med leppene? Går øyenbrynene opp? Hva uttrykker øynene? Ansiktet trygler deg om å uttrykke følelsene du har på innsiden. Ikke hold igjen!

Jeg vil oppfordre til å utforske gråten neste gang den kommer. Her er det mye land å innta! I alle fall for de som er opptatt av å uttrykke følelser naturlig. Og dersom du får muligheten til å gråte sammen med noen, så la også ansiktet være med.

Når du gråter ærlig, kan du også få bedre trøst.