Ubehagelige følelser kan ligge i lag utenpå hverandre. Men akkurat som på jordskorpen, er jeg bare i kontakt med det øverste laget.
La oss si jeg er irritert. Det kan bety at jeg stod opp med feil bein. Eller dekker irritasjonen over en dypere og mer alvorlig følelse? Kanskje skjuler irritasjonen en sorg jeg aldri fikk følt meg helt igjennom?
Min erfaring: Det kan være vanskelig å innrømme overfor kona at jeg er lei meg for en filleting. Jeg kan ikke være såret over en sånn kommentar! Her må det ligge noe helt annet under. Eller?
Det er deilig å finne rotårsaker! De sammenhengene i livet som gjør at puslespillet sier klikk. En vag nervøsitet kan skjule mye informasjon.
Men: i det daglige må vi forholde seg til den ene følelsen vi faktisk er i kontakt med. Sette ord på den, hvor liten den enn er! Overflatefølelsen fortjener det.
Jeg tror ikke vi kommer så dypt i følelseslivet før vi anerkjenner de øverste lagene. Og det er ikke sikkert det skjuler seg noe interessant under overflaten. Jeg er som regel ikke så dyp som jeg tror.
