Jeg har funnet ut at livskvaliteten øker om jeg beveger meg litt saktere. Jeg kan gå litt saktere fra kjøkkenet til stua. Skrive litt saktere på tastaturet. Ta litt lengre tenkepauser.
Det høres kjedelig ut. Det er ikke egentlig så sykt spennende heller. Grunnen til at det fungerer (for meg) er selvfølgelig at jeg haster mer enn nødvendig. Hastverk er følelsesmessig lastverk. Litt stress er kanskje produktivt for noen minutter, men det er ikke noen god livsfilosofi. Om jeg kan velge mellom fritt fall og kite velger jeg det siste.
Når jeg skrur ned tempoet, får jeg med meg mer på veien. Det er noe tilfredstillende med å gi seg tid til å reagere på omgivelsene – i mitt tempo. Jasså, lille plante, du trenger vann? Det skal vi nok fikse.
Etter noen dager med 5% lavere tempo kan jeg slå fast med 95% sikkerhet: Livet føles bedre når jeg lever litt saktere.
Jeg får fortsatt tårer i øynene av å se Steve Jobs presentere iPhone for første gang. – A wide screen iPod, a revolutionary mobile phone and a breakthrough internet communication device. Et vakkert stykke tech-historie fra 2007. Siden har jeg hatt iPhone selv.
Med et lite avbrekk. Jula 2018 trengte mobilen nytt batteri, og jeg benyttet anledningen til å ta noen dager skjermfri. Det ble mine mest harmoniske dager på mange år. Hvorfor i huleste? Jeg har aldri vært manisk med sosiale medier, og jeg hadde ikke engang Snap og Instagram installert. Men fraværet av indre stress var påtagelig.
Jeg har lenge hatt en mistanke om at mye av stresset i livet kommer fra mobil og laptop. Det har sikkert en million andre snakket om også. Men hvorfor blir jeg stresset dersom det jeg bruker mobilen til er fornuftige ting? En moderat dose nyheter, podkaster, noen meldinger, et par kjappe scroll på Facebook og diverse googling – det var det.
Etter endel eksperimenter i etterkant, har jeg svaret: Det er ett fett hva jeg bruker telefon og laptop til. Stresset kommer uansett. Om jeg leser Wikipedia eller en fagartikkel eller sjekker et kult groove er rivende likegyldig for hjernen min. Zip, zap, zup, så har junkien fått sin daglig injeksjon, og avhengigheten holdes ved like.
Mobilen har nemlig innført mulighetenes tyranni. Jeg kan når som helst øse av verdens samlede kunnskap. Jeg kan se interessante klipp eller få meg en latter. Jeg kan lære meg å pusse opp eller å bli en bedre ektemann. Fem sekunder unna. Alltid og overalt. Det skjønner hjernen.
Det eksperimentet vi lever ut i vår generasjon er noe for historiebøkene. Vi har – uavbrutt – verdens mest interessante ting foran oss. Man må være en skikkelig hardkokt hippie for å avstå fra digitalkjøret.
Jeg elsker tech. Jeg elsker internett. Og det er problemet: De digitale mulighetene er så enorme at kroppen ikke orker å være imponert lenger, sliten av digitalt stress.
Mange sliter med mer enn overfladisk tristhet. Selv samtaleterapien fører ikke frem. Kanskje har du vært på randen av å gi opp? Dette er en bloggpost til deg . (Men først: Hør på fastlegen din. Så kan du lese videre).
Uansett hvor langt nede du er, og hvor lenge du har slitt, finnes det håp. Én av veiene tilbake, er behandling med ketamin.
Ketaminbehandling mot depresjon startet på 90-tallet, og i Norge først for et par år siden. Det er per i dag kun to-tre behandlingssteder i landet. Forskningen er en del av en bølge innen psykiatrien som forsøker å behandle årsak mer enn å glatte over symptomer. Som en lege sa: Først må du slukke brannen. Så kan du finne ut hvorfor det brant.
Slik foregår en behandling med ketamin
Jeg har selv mottatt behandling med ketamin på Axonklinikken (takk, Lowan!). Rett nok ikke for angst eller depresjon. Ketamin kan nemlig også brukes mot kroniske smertelidelser. Men jeg også fått lov til å være flue på veggen når andre har fått behandling – da for depresjon.
Formen på behandlingen kan nok variere. Her beskriver jeg opplevelsen fra mitt perspektiv.
1. Konsultasjon med lege på Skype
Man trenger ingen henvisning for å motta behandling. Det holder å kontakte en klinikk, og da havner du trolig i Oslo – her finnes det i alle fall én til. Den første konsultasjonen kan også gjøres på videochat (kjekt for oss utenfor ring 3!). Dette er en separat legekonsultasjon som gjøres f.eks. en uke før første behandling.
I konsultasjonstimen går dere gjennom personalia og en mengde helsespørsmål leger er interesserte i. Dere snakker selvsagt også om hva som plager deg, og hva du håper å se av forandring. Videre får du en innføring i behandlingsmetoden.
2. Samtale før behandlingen
Jeg skildrer i førsteperson:
Etter å ha tatt toget til Oslo, ruslet jeg opp mot slottet. Noen minutters gange senere, kom jeg til et eldre næringsbygg i ærverdige Bygdøy Allé. Opp noen trapper ble jeg møtt av legen, og guidet inn i et romslig legekontor. Det er imidlertid ikke så mye legeutstyr der, men derimot mye litteratur, noen diplomer og en stor lenestol.
Første del av behandlingsøkten får pasienten en mer visuell innføring i hvordan ketamin virker på hjernen: områder som snakker mer sammen, sunne forgreininger og om hvordan vårt til tider plagsomme default mode network i hjernen roer seg.
Etter en halvtimes prat, er det tid for å sette seg i lenestolen. Jeg veier meg først på en vekt, for medisineringen skal foregå intravenøst. Det betyr: Nåler inn i kroppen! Noe jeg forøvrig ikke er noen fan av.
3. Ketaminbehandling
Når man setter seg i stolen, har man fått spurt om alt man lurer på, og vet hvordan det hele skal forløpe:
Først får man et stikk i armen, og får tildelt en sovemaske
Man får hodetelefoner med behagelig musikk på ørene
Etter noen minutter, begynner tilføringen av ketamin
Medisineringen foregår i ca 40 minutter
Deretter våkner man gradvis
Debrief og samtale
Sånn forløper en behandling rent kronologisk. Opplevelsen lar seg ikke fange like lett i ord – men jeg prøver.
Når jeg ligger i stolen, er jeg litt stresset. Sprøyter er det verste jeg vet! Jeg får et glass vann og et lett teppe over meg, og det hjelper. Med masken på er det helt mørkt, og det er ganske behagelig å høre på ambient flytemusikk der jeg ligger.
Det er vanskelig å si nøyaktig når jeg merker at noe er annerledes. Det oppleves litt som om musikken og tankene mine smelter sammen i noe som flyter sakte av gårde. Det er ikke helt ulikt følelsen av å sovne inn i en drøm. Det oppleves ikke som å være helt avslått, men jeg er veldig usikker på om jeg faktisk kunne beveget meg om jeg prøvde. Siden jeg har en kanyle i armen, tenker jeg det er greit å la være.
Etter en stund føler jeg mindre av kroppen, og jeg er definitivt ikke klar i toppen. Det føles litt som om hjernen får seg en yogatime: sinnet strekkes liksom sakte utover. Jeg ser noen vage bilder av storslåtte landskap. Det er litt sci-fiaktig, men aldri skummelt. Jeg er på en merkelig måte klar over at jeg får behandling, og at det er helt ok at tid og rom ikke fungerer som det gjør til vanlig.
Etterhvert kommer jeg gradvis tilbake til rommet jeg er i. Jeg hører legen som skriver litt og noen papirer som flytter på seg. Jeg skjønner at tilførselen av ketamin har stoppet. Kroppen er slapp, og jeg er litt svimmel. Heldigvis er det tid til å ligge litt før jeg må ta av masken.
Mens jeg enennåda sitter i stolen, snakker vi litt om hvordan jeg opplevde behandlingen. Det første som slår meg, er at jeg er veldig glad for at det er en flink og erfaren lege som sitter foran meg. Jeg føler jeg har vært borte i flere dager, og jeg føler meg ganske liten og sårbar.
Når jeg ikke lenger ser dobbelt – og begynner føler meg som et menneske igjen – reiser jeg meg og slapper av litt på venterommet. For en reise.
Proffutstyr: Check.
Effektene
Selve opplevelsen er interessant, men det ser ikke ut til at man trenger å ha en spesiell opplevelse for at behandlingen skal ha effekt. Det jeg har sett hos andre, er at man senere samme dag rett og slett føler seg friskere i hodet. Gladere, tryggere og mer fornøyd.
Det utrolige, er at sånn virker stoffet på nesten alle som sliter med depresjon. Ca 70% opplever (med grunnlag i den begrensede forskningen som finnes) at de får det mye bedre allerede etter én behandling. Det later til at jo mer man er syltet ned i angst, depresjon og selvmordstanker, jo bedre fungerer behandlingen.
Dersom første behandling er vellykket, anbefales det å fylle på med flere behandlinger i påfølgende uker. Men: ingen piller, ingen merkelige bivirkninger.
De casene jeg kjenner til har brukt store ord for å beskrive forskjellen før og etter første behandling: Det var som å skru på lyset i hjernen! Er det sånn andre mennesker har det?
En mye brukt analogi, er at ketamin gir hjernen en etterlengtet reset. Eller mer poetisk: Når man er kjørt fast i dype skispor som leder feil vei, gir behandlingen et snøfall som åpner opp for nye løyper i terrenget.
Er det farlig?
Ingen legemidler er 100% uten bivirkninger og risiko, men ketamin regnes som svært trygt og velprøvd i behandlingsøyemed. Doseringen ved behandling mot depresjon er omtrent 1/8 av mengden man gir til nyfødte på intensiven.
Det som er farlig, er å ikke fortelle andre at det finnes nye og lovende behandlingstilbud. For de casene jeg kjenner personlig har ketaminbehandling fungert helt latterlig godt.
Behandling med ketamin kan redde liv, og snu årevis med elendighet til en lysere tilværelse. Samtaleterapi fungerer for mange – men dessverre ikke for alle. Derfor er det viktig å si: det finnes fortsatt håp.
Avslappet og effektiv pust er en nøkkel for å ha det godt i kroppen. Men pusten lar seg ikke alltid manipulere med pusteøvelser – det leder fort til spenninger. Finnes det et triks?
Kroppen har noen interessant reflekser som påvirker nervesystemet direkte. Én av disse er pusterefleksen. Å trigge denne litt ekstra er enkelt: Hold pusten! Effekten er ganske slående: kroppen puster umiddelbart friere, og stressnivået tilpasser seg deretter.
Øvelse: Hold pusten
Sitt ned, og pust inn.
Hold pusten fram til mellomgulvet går opp og ned av seg selv. Det sitrer i kroppen! Ikke stopp – det er fortsatt oksygen igjen.
Bli værende i ubehaget i 20 sekunder.
Kanskje holder du pusten i ett minutt, eller maks to – det er ikke det viktigste, sålenge du kjenner refleksene kicker inn. Når du åpner munnen igjen, trigger kroppen som regel overraskende nok et utpust. Det er CO2 som må ut. Refleksen som vil fjerne CO2 gjør ett eller annet som føles bra! Etterpå følger et dypt innpust, også helt automatisk.
Kombinasjonen av bevegelsen i mellomgulvet og påfølgende utpust og innpust er en bra avspenningsøvelse. Det hadde vært interessant å høre om dette også fungerer for flere.
Å gråte er lindrende. Følelsen i kroppen er annerledes før og etter noen tårer. Fordi jeg har merket hvor sunt det er for meg å åpne slusene, kan jeg nå gråte stort sett hver gang jeg er ordentlig trist. Sånn har det ikke alltid vært – jeg er blitt litt mindre forknytt.
Ulike typer gråt
Gråt er ikke én ting. Gråt kan kommunisere med omgivelsene! Dette er opplagt for babyer. Voksne, derimot, må lære det. Her er noe jeg har lært.
Lydløs gråt fungerer dårlig for meg. Ulike gråtelyder lindrer på ulike måter: Lange toner (som barn ofte tyr til) føles bra for å lette på trykket. Hiksting er godt i en sorgprosess. Mer desperat gråt er glimrende når alt har gått feil i livet, og det ikke er noen vei videre. Gråten hjelper deg gjennom!
Om noen ikke hører på deg, sier gråtens tone også noe til deg selv. Hvis man ikke er helt på bunnen, er det verdt å se seg i speilet med et nysgjerrig, blikk midt i gråten. Hva ser du?
Gråtens ansikt
Den største oppdagelsen, er ikke knyttet til lyden, men til ansiktet. Gråt kan uttrykkes langt kraftigere og friere når du lar følelsen forme ansiktsuttrykket! Her finnes det uendelig med nyanser. Igjen: Babyer vet dette. Hva skjer med leppene? Går øyenbrynene opp? Hva uttrykker øynene? Ansiktet trygler deg om å uttrykke følelsene du har på innsiden. Ikke hold igjen!
Jeg vil oppfordre til å utforske gråten neste gang den kommer. Her er det mye land å innta! I alle fall for de som er opptatt av å uttrykke følelser naturlig. Og dersom du får muligheten til å gråte sammen med noen, så la også ansiktet være med.
I perioder har jeg dusjet iskaldt hver eneste dag. Det har en enkel årsak: Det gir en bedre følelse i kroppen! Og akkurat det er noe mange vil betale millioner for.
Flere enn meg har oppdaget dette trikset. Pionerer som Wim Hof – og også fagfolk i psykiatrien – har sett effekten kaldt vann har på kroppen. Sjokket starter en runddans av positive effekter, og resultatet er at dagen føles bedre. Fantastisk!
Etter mange eksperimenter, har jeg kommet fram til følgende oppskrift for minst mulig ubehag.
Øvelse: Hvordan dusje kaldt
Ved å dusje et halvt minutt ad gangen med stadig kaldere temperatur, går det lettere. Det hjelper også å ha et klart bilde av hvordan kulda virker på kroppen. Her er stegene:
Trinn 1: Dusj noen sekunder i behagelig temperatur først
Trinn 2: Skru ned til 2/3 av behagelig temperatur i et halvt minutt
Dette gir et lite kuldesjokk. Siden kroppen da vil gispe etter luft, er det lurt å stå rak med brystet litt høyt. Det gir friere pust. Kuldesjokket er ubehagelig, men du vil merke at ubehaget slår mot deg i 3-4 bølger umiddelbart etter hverandre. Etter noen sekunder er bølgene over. Da vil slappe greit av.
Trinn 3: Skru ned til halvparten av behagelig temperatur
Nytt kuldesjokk! Igjen merker du bølger av kulde slå inn mot huden. Så opphører bølgene, og temperaturen føles overkommelig. Nytt platå inntatt.
Trinn 4: 100% kulde
Det siste kuldesjokket kommer også i bølger, men nå krever det litt erfaring for å holde ut. Etter et par forsøk finner du ut at dette er tross alt helt ufarlig.
Det fine på dette trinnet, er at det ikke finnes noe annet i hele verden du vil klare å fokusere på der du står. Uansett hva livet har servert deg. På max kulde er det ikke plass til noe annet i bevisstheten! Kulda tar deg ut av hverdagen og inn i noe helt annet.
Måten jeg tenker om opplevelsen påvirker hvor lenge jeg kan bli stående. Den isende følelsen kan visualiseres som en «lys» følelse. Og det er faktisk det som skjer også: Livet oppleves litt lysere etterpå!
Trinn 5: Ferdig
Huden er iskald etter dusjen, men på innsiden kjenner du umiddelbart varmen bre seg behagelig gjennom kroppen. Den følelsen er verdt noe. Men enda viktigere: man føler seg som et litt annet menneske etterpå, en slags ny start med et bedre utgangspunkt.
Kuldesjokk mot panikk
Forskningen får ta seg av spørsmålet om hvorfor en kalddusj gjør livet mitt bedre. I mellomtiden brukes kaldtvann mot depresjon, selvmordsforebygging og panikk, med gode resultater. Her er en alternativ øvelse fra professor Lars Mehlum ved UiO:
Det finnes andre helsefordeler ved å dusje kaldt også. Men er du en ekte emosjonaut trenger du ingen flere grunner – test i kveld! De eneste gode øvelsene, er de man faktisk gjør. Og denne er gratis.
Følelser er reaktive – tanker er kreative. Vi er frie til å tenke de tankene vi selv ønsker, selv om omgivelsene (og hjernen!) kommer med stadige anbefalinger.
Akkurat nå kan du for eksempel tenke på planene for sommerferien. Eller at skuldrene er litt høye. Eller at 97% av kvinnene i Egypt er utsatt for kjønnslemlestelse. Slike tanker kan trigge handling. Får du lyst til å gjøre noe med dette?
Å visualisere positive tanker er spesielt interessant. Dagdrømming har noe for seg! Kan jeg ikke da bare tenke meg ut av vonde følelser og situasjoner? Nei. Det fungerer dårlig å tenke seg ut av sorg. Når jeg har det vondt, må jeg uttrykke smerten med kroppen – ikke forholde meg til den som noe abstrakt.
Men: når livet går mer på skinner, er det annerledes. Jeg liker å bevisst tenke optimistiske tanker. Det er et triks jeg kommer på med noen måneders mellomrom. Tydelige, optimistiske forestillinger i hodet gjør mulighetene i livet litt større!
Vi skaper ikke våre egne følelser. En vond følelse oppstår som en reaksjon på noe – som en sur kommentar, en vond takling eller en tragisk livssituasjon.
De vonde følelsene er ikke kokt sammen av deg personlig. Følelsene er ikke deg. En følelse er en automatisk reaksjon! Om du sparker tåa i dørlista, reagerer kroppen. Sånn er det også med alle andre følelser, om du er trist, stresset, fortvilet eller utmattet. Det er ofte en god grunn til å føle det du gjør.
Følelser kan reguleres, men demper man de vonde følelsene for mye, demper man også de gode. Så: Best å la reaksjonene komme og gå som de vil. Følelsene er bare en ærlig reaksjon.
En eq er et verktøy for å justere lydbildet. For eksempel kan man dra opp bunnfrekvensene for fetere bass, eller dra opp diskanten for å få mer luft.
Hvis man drar opp alle frekvensene, blir ikke lydbildet endret. Drar man ned ett frekvensområde, derimot, fremheves alle de andre! Mindre bass gir tydeligere diskant.
Det er denne måten å bruke eq på som passer best i livet. Hvis jeg ønsker meg et mer meningsfylt liv, er det nemlig fristende å stresse på med flere aktiviteter: Gjøre mer, lese mer, reise mer, jobbe mer. Men jeg har funnet noe bedre. Om jeg fjerner aktiviteter fra livet mitt, fremhever jeg automatisk de områdene i livet som er meningsfulle! Færre ting å fokusere på gir mer luft og rom til resten.
Det meste av døgnet gjør jeg fornuftige ting (jobber, er med familien, sover). De delene jeg kan skrelle bort, er underholdning: Kutte ned på podkaster, nyheter, sosiale medier, TV-serier og alt det andre jeg liker så godt – men som gjør lydbildet rotete.
Å kjede seg med vilje er en latterlig god investering. Det er sannsynligvis mye i livet ditt som er harmonisk og fint allerede. De sidene kommer bedre fram om du forenkler lydbildet.
Allerede dagen etter kjente han noe vokse der det gjorde vondt.
