Jeg har funnet ut at livskvaliteten øker om jeg beveger meg litt saktere. Jeg kan gü litt saktere fra kjøkkenet til stua. Skrive litt saktere pü tastaturet. Ta litt lengre tenkepauser.
Det høres kjedelig ut. Det er ikke egentlig sü sykt spennende heller. Grunnen til at det fungerer (for meg) er selvfølgelig at jeg haster mer enn nødvendig. Hastverk er følelsesmessig lastverk. Litt stress er kanskje produktivt for noen minutter, men det er ikke noen god livsfilosofi. Om jeg kan velge mellom fritt fall og kite velger jeg det siste.
NĂĽr jeg skrur ned tempoet, fĂĽr jeg med meg mer pĂĽ veien. Det er noe tilfredstillende med ĂĽ gi seg tid til ĂĽ reagere pĂĽ omgivelsene â i mitt tempo. JassĂĽ, lille plante, du trenger vann? Det skal vi nok fikse.
Etter noen dager med 5% lavere tempo kan jeg slü fast med 95% sikkerhet: Livet føles bedre nür jeg lever litt saktere.
