Jeg har funnet ut at livskvaliteten Þker om jeg beveger meg litt saktere. Jeg kan gÄ litt saktere fra kjÞkkenet til stua. Skrive litt saktere pÄ tastaturet. Ta litt lengre tenkepauser.
Det hÞres kjedelig ut. Det er ikke egentlig sÄ sykt spennende heller. Grunnen til at det fungerer (for meg) er selvfÞlgelig at jeg haster mer enn nÞdvendig. Hastverk er fÞlelsesmessig lastverk. Litt stress er kanskje produktivt for noen minutter, men det er ikke noen god livsfilosofi. Om jeg kan velge mellom fritt fall og kite velger jeg det siste.
NĂ„r jeg skrur ned tempoet, fĂ„r jeg med meg mer pĂ„ veien. Det er noe tilfredstillende med Ă„ gi seg tid til Ă„ reagere pĂ„ omgivelsene â i mitt tempo. JassĂ„, lille plante, du trenger vann? Det skal vi nok fikse.
Etter noen dager med 5% lavere tempo kan jeg slÄ fast med 95% sikkerhet: Livet fÞles bedre nÄr jeg lever litt saktere.
Jeg fĂ„r fortsatt tĂ„rer i Ăžynene av Ă„ se Steve Jobs presentere iPhone for fĂžrste gang. â A wide screen iPod, a revolutionary mobile phone and a breakthrough internet communication device. Et vakkert stykke tech-historie fra 2007. Siden har jeg hatt iPhone selv.
Med et lite avbrekk. Jula 2018 trengte mobilen nytt batteri, og jeg benyttet anledningen til Ä ta noen dager skjermfri. Det ble mine mest harmoniske dager pÄ mange Är. Hvorfor i huleste? Jeg har aldri vÊrt manisk med sosiale medier, og jeg hadde ikke engang Snap og Instagram installert. Men fravÊret av indre stress var pÄtagelig.
Jeg har lenge hatt en mistanke om at mye av stresset i livet kommer fra mobil og laptop. Det har sikkert en million andre snakket om ogsĂ„. Men hvorfor blir jeg stresset dersom det jeg bruker mobilen til er fornuftige ting? En moderat dose nyheter, podkaster, noen meldinger, et par kjappe scroll pĂ„ Facebook og diverse googling â det var det.
Etter endel eksperimenter i etterkant, har jeg svaret: Det er ett fett hva jeg bruker telefon og laptop til. Stresset kommer uansett. Om jeg leser Wikipedia eller en fagartikkel eller sjekker et kult groove er rivende likegyldig for hjernen min. Zip, zap, zup, sÄ har junkien fÄtt sin daglig injeksjon, og avhengigheten holdes ved like.
Mobilen har nemlig innfÞrt mulighetenes tyranni. Jeg kan nÄr som helst Þse av verdens samlede kunnskap. Jeg kan se interessante klipp eller fÄ meg en latter. Jeg kan lÊre meg Ä pusse opp eller Ä bli en bedre ektemann. Fem sekunder unna. Alltid og overalt. Det skjÞnner hjernen.
Det eksperimentet vi lever ut i vĂ„r generasjon er noe for historiebĂžkene. Vi har â uavbrutt â verdens mest interessante ting foran oss. Man mĂ„ vĂŠre en skikkelig hardkokt hippie for Ă„ avstĂ„ fra digitalkjĂžret.
Jeg elsker tech. Jeg elsker internett. Og det er problemet: De digitale mulighetene er sÄ enorme at kroppen ikke orker Ä vÊre imponert lenger, sliten av digitalt stress.
Mange sliter med mer enn overfladisk tristhet. Selv samtaleterapien fÞrer ikke frem. Kanskje har du vÊrt pÄ randen av Ä gi opp? Dette er en bloggpost til deg . (Men fÞrst: HÞr pÄ fastlegen din. SÄ kan du lese videre).
Uansett hvor langt nede du er, og hvor lenge du har slitt, finnes det hĂ„p. Ăn av veiene tilbake, er behandling med ketamin.
Ketaminbehandling mot depresjon startet pÄ 90-tallet, og i Norge fÞrst for et par Är siden. Det er per i dag kun to-tre behandlingssteder i landet. Forskningen er en del av en bÞlge innen psykiatrien som forsÞker Ä behandle Ärsak mer enn Ä glatte over symptomer. Som en lege sa: FÞrst mÄ du slukke brannen. SÄ kan du finne ut hvorfor det brant.
Slik foregÄr en behandling med ketamin
Jeg har selv mottatt behandling med ketamin pĂ„ Axonklinikken (takk, Lowan!). Rett nok ikke for angst eller depresjon. Ketamin kan nemlig ogsĂ„ brukes mot kroniske smertelidelser. Men jeg ogsĂ„ fĂ„tt lov til Ă„ vĂŠre flue pĂ„ veggen nĂ„r andre har fĂ„tt behandling â da for depresjon.
Formen pÄ behandlingen kan nok variere. Her beskriver jeg opplevelsen fra mitt perspektiv.
I konsultasjonstimen gÄr dere gjennom personalia og en mengde helsespÞrsmÄl leger er interesserte i. Dere snakker selvsagt ogsÄ om hva som plager deg, og hva du hÄper Ä se av forandring. Videre fÄr du en innfÞring i behandlingsmetoden.
FÞrste del av behandlingsÞkten fÄr pasienten en mer visuell innfÞring i hvordan ketamin virker pÄ hjernen: omrÄder som snakker mer sammen, sunne forgreininger og om hvordan vÄrt til tider plagsomme default mode network i hjernen roer seg.
Etter en halvtimes prat, er det tid for Ä sette seg i lenestolen. Jeg veier meg fÞrst pÄ en vekt, for medisineringen skal foregÄ intravenÞst. Det betyr: NÄler inn i kroppen! Noe jeg forÞvrig ikke er noen fan av.
3. Ketaminbehandling
NÄr man setter seg i stolen, har man fÄtt spurt om alt man lurer pÄ, og vet hvordan det hele skal forlÞpe:
FÞrst fÄr man et stikk i armen, og fÄr tildelt en sovemaske
Man fÄr hodetelefoner med behagelig musikk pÄ Þrene
Etter noen minutter, begynner tilfĂžringen av ketamin
Medisineringen foregÄr i ca 40 minutter
Deretter vÄkner man gradvis
Debrief og samtale
SĂ„nn forlĂžper en behandling rent kronologisk. Opplevelsen lar seg ikke fange like lett i ord â men jeg prĂžver.
NÄr jeg ligger i stolen, er jeg litt stresset. SprÞyter er det verste jeg vet! Jeg fÄr et glass vann og et lett teppe over meg, og det hjelper. Med masken pÄ er det helt mÞrkt, og det er ganske behagelig Ä hÞre pÄ ambient flytemusikk der jeg ligger.
Det er vanskelig Ä si nÞyaktig nÄr jeg merker at noe er annerledes. Det oppleves litt som om musikken og tankene mine smelter sammen i noe som flyter sakte av gÄrde. Det er ikke helt ulikt fÞlelsen av Ä sovne inn i en drÞm. Det oppleves ikke som Ä vÊre helt avslÄtt, men jeg er veldig usikker pÄ om jeg faktisk kunne beveget meg om jeg prÞvde. Siden jeg har en kanyle i armen, tenker jeg det er greit Ä la vÊre.
Etter en stund fÞler jeg mindre av kroppen, og jeg er definitivt ikke klar i toppen. Det fÞles litt som om hjernen fÄr seg en yogatime: sinnet strekkes liksom sakte utover. Jeg ser noen vage bilder av storslÄtte landskap. Det er litt sci-fiaktig, men aldri skummelt. Jeg er pÄ en merkelig mÄte klar over at jeg fÄr behandling, og at det er helt ok at tid og rom ikke fungerer som det gjÞr til vanlig.
Etterhvert kommer jeg gradvis tilbake til rommet jeg er i. Jeg hÞrer legen som skriver litt og noen papirer som flytter pÄ seg. Jeg skjÞnner at tilfÞrselen av ketamin har stoppet. Kroppen er slapp, og jeg er litt svimmel. Heldigvis er det tid til Ä ligge litt fÞr jeg mÄ ta av masken.
Mens jeg enennÄda sitter i stolen, snakker vi litt om hvordan jeg opplevde behandlingen. Det fÞrste som slÄr meg, er at jeg er veldig glad for at det er en flink og erfaren lege som sitter foran meg. Jeg fÞler jeg har vÊrt borte i flere dager, og jeg fÞler meg ganske liten og sÄrbar.
NĂ„r jeg ikke lenger ser dobbelt â og begynner fĂžler meg som et menneske igjen â reiser jeg meg og slapper av litt pĂ„ venterommet. For en reise.
Proffutstyr: Check.
Effektene
Selve opplevelsen er interessant, men det ser ikke ut til at man trenger Ă„ ha en spesiell opplevelse for at behandlingen skal ha effekt. Det jeg har sett hos andre, er at man senere samme dag rett og slett fĂžler seg friskere i hodet. Gladere, tryggere og mer fornĂžyd.
Dersom fÞrste behandling er vellykket, anbefales det Ä fylle pÄ med flere behandlinger i pÄfÞlgende uker. Men: ingen piller, ingen merkelige bivirkninger.
De casene jeg kjenner til har brukt store ord for Ä beskrive forskjellen fÞr og etter fÞrste behandling: Det var som Ä skru pÄ lyset i hjernen! Er det sÄnn andre mennesker har det?
En mye brukt analogi, er at ketamin gir hjernen en etterlengtet reset. Eller mer poetisk: NĂ„r man er kjĂžrt fast i dype skispor som leder feil vei, gir behandlingen et snĂžfall som Ă„pner opp for nye lĂžyper i terrenget.
Er det farlig?
Ingen legemidler er 100% uten bivirkninger og risiko, men ketamin regnes som svÊrt trygt og velprÞvd i behandlingsÞyemed. Doseringen ved behandling mot depresjon er omtrent 1/8 av mengden man gir til nyfÞdte pÄ intensiven.
Det som er farlig, er Ă„ ikke fortelle andre at det finnes nye og lovende behandlingstilbud. For de casene jeg kjenner personlig har ketaminbehandling fungert helt latterlig godt.
Behandling med ketamin kan redde liv, og snu Ă„revis med elendighet til en lysere tilvĂŠrelse. Samtaleterapi fungerer for mange â men dessverre ikke for alle. Derfor er det viktig Ă„ si: det finnes fortsatt hĂ„p.
Avslappet og effektiv pust er en nĂžkkel for Ă„ ha det godt i kroppen. Men pusten lar seg ikke alltid manipulere med pusteĂžvelser â det leder fort til spenninger. Finnes det et triks?
Kroppen har noen interessant reflekser som pĂ„virker nervesystemet direkte. Ăn av disse er pusterefleksen. Ă trigge denne litt ekstra er enkelt: Hold pusten! Effekten er ganske slĂ„ende: kroppen puster umiddelbart friere, og stressnivĂ„et tilpasser seg deretter.
Ăvelse: Hold pusten
Sitt ned, og pust inn.
Hold pusten fram til mellomgulvet gĂ„r opp og ned av seg selv. Det sitrer i kroppen! Ikke stopp â det er fortsatt oksygen igjen.
Bli vĂŠrende i ubehaget i 20 sekunder.
Kanskje holder du pusten i ett minutt, eller maks to â det er ikke det viktigste, sĂ„lenge du kjenner refleksene kicker inn. NĂ„r du Ă„pner munnen igjen, trigger kroppen som regel overraskende nok et utpust. Det er CO2 som mĂ„ ut. Refleksen som vil fjerne CO2 gjĂžr ett eller annet som fĂžles bra! EtterpĂ„ fĂžlger et dypt innpust, ogsĂ„ helt automatisk.
Kombinasjonen av bevegelsen i mellomgulvet og pÄfÞlgende utpust og innpust er en bra avspenningsÞvelse. Det hadde vÊrt interessant Ä hÞre om dette ogsÄ fungerer for flere.
Ă grĂ„te er lindrende. FĂžlelsen i kroppen er annerledes fĂžr og etter noen tĂ„rer. Fordi jeg har merket hvor sunt det er for meg Ă„ Ă„pne slusene, kan jeg nĂ„ grĂ„te stort sett hver gang jeg er ordentlig trist. SĂ„nn har det ikke alltid vĂŠrt â jeg er blitt litt mindre forknytt.
LydlÞs grÄt fungerer dÄrlig for meg. Ulike grÄtelyder lindrer pÄ ulike mÄter: Lange toner (som barn ofte tyr til) fÞles bra for Ä lette pÄ trykket. Hiksting er godt i en sorgprosess. Mer desperat grÄt er glimrende nÄr alt har gÄtt feil i livet, og det ikke er noen vei videre. GrÄten hjelper deg gjennom!
Om noen ikke hÞrer pÄ deg, sier grÄtens tone ogsÄ noe til deg selv. Hvis man ikke er helt pÄ bunnen, er det verdt Ä se seg i speilet med et nysgjerrig, blikk midt i grÄten. Hva ser du?
GrÄtens ansikt
Den stÞrste oppdagelsen, er ikke knyttet til lyden, men til ansiktet. GrÄt kan uttrykkes langt kraftigere og friere nÄr du lar fÞlelsen forme ansiktsuttrykket! Her finnes det uendelig med nyanser. Igjen: Babyer vet dette. Hva skjer med leppene? GÄr Þyenbrynene opp? Hva uttrykker Þynene? Ansiktet trygler deg om Ä uttrykke fÞlelsene du har pÄ innsiden. Ikke hold igjen!
Jeg vil oppfordre til Ä utforske grÄten neste gang den kommer. Her er det mye land Ä innta! I alle fall for de som er opptatt av Ä uttrykke fÞlelser naturlig. Og dersom du fÄr muligheten til Ä grÄte sammen med noen, sÄ la ogsÄ ansiktet vÊre med.
NÄr du grÄter Êrlig, kan du ogsÄ fÄ bedre trÞst.
I perioder har jeg dusjet iskaldt hver eneste dag. Det har en enkel Ă„rsak: Det gir en bedre fĂžlelse i kroppen! Og akkurat det er noe mange vil betale millioner for.
Flere enn meg har oppdaget dette trikset. Pionerer som Wim Hof â og ogsĂ„ fagfolk i psykiatrien â har sett effekten kaldt vann har pĂ„ kroppen. Sjokket starter en runddans av positive effekter, og resultatet er at dagen fĂžles bedre. Fantastisk!
Etter mange eksperimenter, har jeg kommet fram til fĂžlgende oppskrift for minst mulig ubehag.
Ăvelse: Hvordan dusje kaldt
Ved Ä dusje et halvt minutt ad gangen med stadig kaldere temperatur, gÄr det lettere. Det hjelper ogsÄ Ä ha et klart bilde av hvordan kulda virker pÄ kroppen. Her er stegene:
Trinn 1: Dusj noen sekunder i behagelig temperatur fĂžrst
Trinn 2: Skru ned til 2/3 av behagelig temperatur i et halvt minutt
Dette gir et lite kuldesjokk. Siden kroppen da vil gispe etter luft, er det lurt Ä stÄ rak med brystet litt hÞyt. Det gir friere pust. Kuldesjokket er ubehagelig, men du vil merke at ubehaget slÄr mot deg i 3-4 bÞlger umiddelbart etter hverandre. Etter noen sekunder er bÞlgene over. Da vil slappe greit av.
Trinn 3: Skru ned til halvparten av behagelig temperatur
Nytt kuldesjokk! Igjen merker du bÞlger av kulde slÄ inn mot huden. SÄ opphÞrer bÞlgene, og temperaturen fÞles overkommelig. Nytt platÄ inntatt.
Trinn 4: 100% kulde
Det siste kuldesjokket kommer ogsÄ i bÞlger, men nÄ krever det litt erfaring for Ä holde ut. Etter et par forsÞk finner du ut at dette er tross alt helt ufarlig.
Det fine pÄ dette trinnet, er at det ikke finnes noe annet i hele verden du vil klare Ä fokusere pÄ der du stÄr. Uansett hva livet har servert deg. PÄ max kulde er det ikke plass til noe annet i bevisstheten! Kulda tar deg ut av hverdagen og inn i noe helt annet.
MĂ„ten jeg tenker om opplevelsen pĂ„virker hvor lenge jeg kan bli stĂ„ende. Den isende fĂžlelsen kan visualiseres som en «lys» fĂžlelse. Og det er faktisk det som skjer ogsĂ„: Livet oppleves litt lysere etterpĂ„!
Trinn 5: Ferdig
Huden er iskald etter dusjen, men pÄ innsiden kjenner du umiddelbart varmen bre seg behagelig gjennom kroppen. Den fÞlelsen er verdt noe. Men enda viktigere: man fÞler seg som et litt annet menneske etterpÄ, en slags ny start med et bedre utgangspunkt.
Kuldesjokk mot panikk
Forskningen fÄr ta seg av spÞrsmÄlet om hvorfor en kalddusj gjÞr livet mitt bedre. I mellomtiden brukes kaldtvann mot depresjon, selvmordsforebygging og panikk, med gode resultater. Her er en alternativ Þvelse fra professor Lars Mehlum ved UiO:
Det finnes andre helsefordeler ved Ă„ dusje kaldt ogsĂ„. Men er du en ekte emosjonaut trenger du ingen flere grunner â test i kveld! De eneste gode Ăžvelsene, er de man faktisk gjĂžr. Og denne er gratis.
FĂžlelser er reaktive â tanker er kreative. Vi er frie til Ă„ tenke de tankene vi selv Ăžnsker, selv om omgivelsene (og hjernen!) kommer med stadige anbefalinger.
Akkurat nÄ kan du for eksempel tenke pÄ planene for sommerferien. Eller at skuldrene er litt hÞye. Eller at 97% av kvinnene i Egypt er utsatt for kjÞnnslemlestelse. Slike tanker kan trigge handling. FÄr du lyst til Ä gjÞre noe med dette?
Ă visualisere positive tanker er spesielt interessant. DagdrĂžmming har noe for seg! Kan jeg ikke da bare tenke meg ut av vonde fĂžlelser og situasjoner? Nei. Det fungerer dĂ„rlig Ă„ tenke seg ut av sorg. NĂ„r jeg har det vondt, mĂ„ jeg uttrykke smerten med kroppen â ikke forholde meg til den som noe abstrakt.
Men: nÄr livet gÄr mer pÄ skinner, er det annerledes. Jeg liker Ä bevisst tenke optimistiske tanker. Det er et triks jeg kommer pÄ med noen mÄneders mellomrom. Tydelige, optimistiske forestillinger i hodet gjÞr mulighetene i livet litt stÞrre!
Vi skaper ikke vĂ„re egne fĂžlelser. En vond fĂžlelse oppstĂ„r som en reaksjon pĂ„ noe â som en sur kommentar, en vond takling eller en tragisk livssituasjon.
De vonde fÞlelsene er ikke kokt sammen av deg personlig. FÞlelsene er ikke deg. En fÞlelse er en automatisk reaksjon! Om du sparker tÄa i dÞrlista, reagerer kroppen. SÄnn er det ogsÄ med alle andre fÞlelser, om du er trist, stresset, fortvilet eller utmattet. Det er ofte en god grunn til Ä fÞle det du gjÞr.
FÞlelser kan reguleres, men demper man de vonde fÞlelsene for mye, demper man ogsÄ de gode. SÄ: Best Ä la reaksjonene komme og gÄ som de vil. FÞlelsene er bare en Êrlig reaksjon.
En eq er et verktÞy for Ä justere lydbildet. For eksempel kan man dra opp bunnfrekvensene for fetere bass, eller dra opp diskanten for Ä fÄ mer luft.
Hvis man drar opp alle frekvensene, blir ikke lydbildet endret. Drar man ned ett frekvensomrÄde, derimot, fremheves alle de andre! Mindre bass gir tydeligere diskant.
Det er denne mÄten Ä bruke eq pÄ som passer best i livet. Hvis jeg Þnsker meg et mer meningsfylt liv, er det nemlig fristende Ä stresse pÄ med flere aktiviteter: GjÞre mer, lese mer, reise mer, jobbe mer. Men jeg har funnet noe bedre. Om jeg fjerner aktiviteter fra livet mitt, fremhever jeg automatisk de omrÄdene i livet som er meningsfulle! FÊrre ting Ä fokusere pÄ gir mer luft og rom til resten.
Det meste av dĂžgnet gjĂžr jeg fornuftige ting (jobber, er med familien, sover). De delene jeg kan skrelle bort, er underholdning: Kutte ned pĂ„ podkaster, nyheter, sosiale medier, TV-serier og alt det andre jeg liker sĂ„ godt â men som gjĂžr lydbildet rotete.
Ă kjede seg med vilje er en latterlig god investering. Det er sannsynligvis mye i livet ditt som er harmonisk og fint allerede. De sidene kommer bedre fram om du forenkler lydbildet.
Allerede dagen etter kjente han noe vokse der det gjorde vondt.
